Hvordan «Sammen» ble til: 6. «Quatre cents coups» referanser

Alle, eller neste, alle regissører har François Truffaut’s debutfilm «Quatre cents coups» (”The 400 blows”) på sin topp 10 liste, og jeg er ikke noe dårligere. Anja Breien har fortalt meg at det var denne filmen som fikk henne til å ville lage film.

Jeg så filmen for første gang som 17 – 18 åring på et kurs i filmhistorie. Da var den oversatt til ”på vei mot livet” eller noe sånt, en idiotisk tittel. Filmen gjorde sterkt inntrykk på meg, i likhet med alle andre som har sett den.

Handlingen i ”Sammen” har noen likheter med Truffaut’s film og jeg hadde lyst til å være så frekk, eller modig, alt ettersom, og referere til filmen i «Sammen». Rett og slett en hyllest til en av verdens beste filmer og regissør som har inspirert filmskapere siden og som fortsatt gjør det. (Ideen om Dogme 95 stammer fra samme ideene som skapte ”den nye bølgen”.)

Referansen til «Quatre cents coups» dukker opp 2 ganger i ”Sammen”. Den første er morens sminkebord, som jeg ba scenografen Tuva Hølmebakk om å gjøre så likt som mulig uten at det ble en direkte rip-off.

Her er scenen i orignialen:

…og her er referansen slik den ble i den ferdige filmen:

Neste referanse ville jeg gjøre så lik som mulig.

Sånn ser originalen ut:

Jeg bodde i Drammen under innspillingen og hver kveld etter opptak, gikk jeg ut og lette etter steder til jeg tilslutt fant noe som lignet. Det er Ikke lett å finne Paris i drammen, men jeg synes selv vi kom nokså nært.

Her er referansen slik den ble i den ferdige filmen:

I bakgrunnen skimtes originalplakaten til «Quatre cents coups» i to av scenene. Første gang hang vi den opp i utstillingsvinduet i bakgrunnen for å skjule en lys refleksjon, når Pål stopper og ser inn i kafeen. Det andre stedet er på veggen rett bak Pål der han stopper for å drikke opp sjokomelken.

(Ved en tilfeldighet hadde kostymør Ellen Ystehede skaffet en jakke som lignet veldig på den jakken Antoine Doinel bruker i filmen)

Det er ikke helt rikitg at jeg ville gjøre scenen frame by frame, kom jeg på nå, jeg ville gjøre noe mer med scenen og lot sjokolademelken være utgått på dato, (det forklarer også hvorfor den blir satt ut på gaten). Når Pål heller ned sjoko så oppdager han at den er sur og spytter alt sammen ut igjen. Men det ble for humoristisk til at det passet i denne delen av filmen.

Først våget ikke å bruke sekvensen i filmen. Jeg fikk den ikke til å stemme, så mest på den som en billig kopi. Det var ikke før i en av de aller siste versjoenen at jeg fikk mot til legge den inn i filmen. Men tempoet i originalscenen passet ikke så jeg måtte klippe den kraftig ned i tid.

Her er en litt lengre trailer av «Quatre cents coups»:

Hvordan «Sammen» ble til 3. «Svensktalende rompe» (Deleted Scene)

I manuset hadde jeg skrevet at Roger forsøker å fange Kristines oppmerksomhet mens hun synger for Pål på sengen:

«Døren står på gløtt og hun kan se Roger utenfor i gangen som gjør alt han kan for å distrahere henne med en avansert form for striptease.»

Da vi prøvde på scenen var det først og fremst spillet mellom mor og sønn vi jobbet med, Fridtjov bare markerte. Da vi skulle filme scenen sa jeg til Fridtjov at han kunne strippe hvordan han ville, bare han sørget for at budskapet nådde frem til Evy: At han var kåt og utålmodig.

Det Fridtjvo kommer opp med var det vel ingen av oss som kunne forutsi:

Strippingen ble igjen for mye, det gjør Roger til en enda større guttunge. Noe vi allerede vet. Å vise mer av den uansvarlige siden av han ble «smør på flesk» og trekker sympatien hans ned.

Kommentaren fra Roger på badet om at Kristine «må slutte med det godnatta tullet, han er 12 år» skaper enda større avstand mellom far og sønn, når Pål hører faren si det. Vi tolker Påls humør på sengen med moren, i scenen etter, som om Pål er sur og kanskje til og med sjalu. Noe som var meningen da jeg skrev manuset fordi jeg ville sette opp en konflikt mellom far og sønn før moren dør, men det ble for mye ‘groms’ til at det fungerer. Så vi klippet det vekk.

Her er nattascenen slik den ble i den ferdige filmen (uten striptease):

Hvordan «Sammen» ble til: 2. Deleted scenes (vits på vei hjem…)

I manuset var det opprinnelig en scene mellom chinarestauranten og tannpussescenen. Familien er på vei hjem og Roger forteller en vits. Scenen er inspirert av en lignende scene fra Truffaut’s «the 400 blow» hvor familien er ute en kveld og koser seg, (den eneste scenen i «The 400 blows» hvor familien gjør noe sammen).

Dette opptaket er fra prøvene på location:

I manuset begynner Roger å fortelle vitsen i restauranten og fortsetter i trappeoppgangen. En transportscene som i tillegg viser mer av Rogers personlighet og etablerer hvor de bor. I tillegg gir den variasjon mellom scenene. Jeg filmet hele vitsen i restauranten fordi jeg da sto friere i klippen, sånn at jeg kunne klippe til trappen når som helst i vitsen.

Her er vitsen slik vi filmet den i restauranten:

Flørtingen og vitsen ble for mye. Mor og far fremstår som om de mobber han litt, så det ble litt i meste laget etter konflikten med Pål som ikke vil lese. Så den ble klippet vekk i den ferdige versjonen. Om jeg hadde hatt vitsen i gangen på vei hjem, så kunne den ha fungert siden det er tidshopp og ny situsajon. Jeg angrer litt på at jeg ikke jobbet mer for å få det til, men det ble for komplisert å ta scenene senere pga. at kronologien da måtte brytes og fordi Evy allerede var i gang med innspillingen av Død Snø. Tross alt er det kun en transportscene.

Hvordan ”Sammen” ble til: 1.Åpningssekvensen

Første scene i spillefilmen ”Sammen” ble til under improvisasjon.

Jeg hadde skrevet en scene hvor Roger, Kristine og Pål kjører Go-kart, men da jeg reiste til Drammen for å finne en Go-kart bane var den eneste banen som fantes i Drammen lagt ned. Den lå i kjelleren til Bowling 1. Jeg hadde vært innom banen tideligere og da fått ideen, men nå var den altså nedlagt så jeg måtte finne på noe annet siden det var bestemt at alt skulle spilles inn på location i Drammen på grunn av kronologien. Da vi begynte de første prøvene tror jeg ikke at jeg hadde bestemt meg for hvordan den første scenen skulle være. Men siden Go-kart banen lå i samme bygg som Bowling 1, var det nærliggende å tenke på bowling som location.

Det jeg viste, var at jeg måtte etablere karkaterene og forholdet mellom dem så effektivt som mulig. Hva slags familie dette var og hvordan de komuniserte med hverandre. Den viktigste karakteren var Roger, han måtte ’settes’ klart å tydelig.

Vi gjorde de første prøvene i løpet av en helg i Filmparken ute på Jar hvor jeg da hadde kontor. Det var Fridtjov, Evy, Odin og meg selv. Vi leste gjennom scenen først, diskuterte så karkateren og hvem de var, bakgrunn og hvordan de traff hverandre, familiesituasjon, yrker osv. Så gjorde vi noen improvisasjoner rundt forskjellige familiesituasjoner etterfulgt av diskusjon. På kvelden gikk vi ut og spiste sammen, før vi dro vi til bowlingen i Torggata. Skuespillerne improviserte scenen og var i ’karakter’ under et par sett. Jeg forsøkte å oppmuntret Fritjov om å dra karakteren så langt som mulig og jeg husker han ofte brøt ut i latter over alle de idiotiske tingene Roger fikk seg til å si.

Etter denne helgen gikk jeg til kontoret og skrev ut en ny åpningscene basert på prøvene. Jeg brukte også en del av replikkene som skuespilleren improviserte frem. Noen av dem skrev jeg ordrett av, andre måtte jeg redigere og all handling måtte komprimeres for å få riktig dramaturgi.

Når vi nærmet oss innspillingstart hadde vi nye prøver på den faktiske location. Vi dro ned til Drammen og spilte igjennom den nye scenen mens fotografen Odd Reinhardt Nicolaysen filmet det med et Dv-kamera.

Her er klippet fra den siste prøven på location i Drammen. (det er meg som lusker rundt i bakgrunnen og han høye fyren som står lent til halvveggen er Ole, med tittel «barnepasser» for Odin):

Etter denne prøven klippet jeg sammen materialet for å se det i helhet og gjorde kun små endringer. Idet Fridtjov starter bilen, vil den ikke starte og hopper i stedet fremover. Tror dette var et innfall Fridtjov fikk idet vi prøvde. Det ble en morsom avslutning på åpningsekvensen så jeg tok det med videre til opptaket.

FIlmen ble klippet parallelt så da jeg kom til Stockholm og møtte klipperen Mattias Morheden, hadde han allerede klippet scenen, men ikke sånn som den var skrevet. Han hadde snudd om på alt. Det var en positiv overraskelse, som fungerte ende bedre enn hvordan jeg hadde tenkt meg den. Vi forandret den aldri særlig mye. Jeg så over opptakene og så at den ikke ville bli bedre om vi klippet den slik den var skrevet.
Mattias la også inn tekstplakater med fortekster i scenen som intro til filmen. Det fungerte veldig godt så det beholdt vi lenge. Helt til vi så at filmen trengte en ‘pause’ etter ulykken for at publikum skal ta inn det som har hendt før historien begynner for alvor.

Her er klippet i den ferdige filmen:

Fotografen fortalte meg senere om hvor heftig denne første dagen hadde vært for B-foto Jens Patterson. Kamera hang på handlingen hele tiden uten stopp i uendelig lange tagninger, ofte med veldig nær fokus og det var en stor utfordring for B-foto å holde fokuset. Jens var utslitt allerede etter første innspillingsdag og var på nippet til å trekke seg, heldigvis gjorde han ikke det. Jens Patterson gjorde en fantastisk jobb som B-foto på denne produksjonen.